Mandag ble det annonsert at Osloskolen innfører et toårig forsøksprosjekt hvor utvalgte skoler skal prøve ut senere skolestart. All ære til byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), for å være lydhør for kunnskap om ungdommenes søvnbehov. Men for å lykkes med dette prosjektet tror jeg skoleeierne (og forskerne) må være tydelige på at dette gjør vi ikke fordi ungdommen føler seg trøtt, men fordi det skal gi resultater. Hvis ikke vil senere skolestart blir anklaget for å være «flere puter under armene på ungdommen» og større fokus på de høyst løsbare utfordringene en endring får for kollektivtransport, fritidsaktiviteter og arbeidshverdagen for lærerne.
Forslaget om senere skolestart ble diskutert i Dagsnytt 18 samme dag. Der kom det også opp at begrunnelsen for en slik endring er biologisk. Dette tror jeg vi må forklare bedre om elever, lærere og foreldre skal støtte opp om og ville prøve det.
En vanlig døgnrytme for voksne er å stå opp mellom 6 og 7 om morgenen og bli naturlig trøtt et sted mellom 22 og 23. Slik får vi våre 7-8 timers søvn. Slik er det ikke for en gjennomsnittlig tenåring. I tenårene blir døgnrytmen naturlig forskjøvet med ca. 1,5 til 2 timer. Under de samme lysforholdene og aktivitetene i hverdagen, blir ungdommer trøtte senere enn voksne. Det er altså ikke bare energidrikk, mobilskjerm og lakenskrekk som fører til sen leggetid. Det er høyst normalt for tenåringer å ikke bli trøtt og sovne før kl. 24. Men da er det vanskelig å sove nok når vekkerklokka må stå på 0630.
Søvnbehovet for elever i videregående skole er mellom 8 og 10 timer. Det betyr at dersom de må stå opp samtidig med oss voksne, sover de ikke nok. Snittet på bare 6,5 timers søvn i ukedagene (!) oppstår ikke fordi tenåringene er late eller ikke har struktur i hverdagen, men pga. en naturlig forskyvning i døgnrytme.
Nok søvn er viktig og forskning på tilsvarende prosjekter har vist positive effekter. Senere skolestart gir:
- mer søvn (nei, elevene forskyver ikke leggetid tilsvarende senere)
- bedre psykisk helse
- bedre læring
- bedre karakterer
- mindre fravær
Det er farlig å love noe når man er politiker, men det er dette Sunniva Holmås Eidsvoll burde svart når VG spør om hvorfor hun vil prøve ut. Ikke at elevene er trøtte B-mennesker.
